Glede er en følelse som ofte beskrives som at det kjennes boblende, energifult, behagelig, energisk, varmt, lett eller avslappet.
Følelsen av glede er en reaksjon på at vi har fått dekket et behov, det kan være behov for tilhørighet, for mening, nærhet eller annet som er viktig for deg. Følelsen av glede kan gi deg viktig informasjon om hva som betyr noe og hva du vil søke mer av.
En variasjon av glede er lettelse, som vi kan oppleve når noe vi har fryktet eller som har krevd mye av oss har gått bra.
Glede kan vises gjennom latter, smil, men også tårer.
Noen kjenner det vanskelig å få tak i gleden eller kjenner lite glede i livet sitt. For noen er dette i perioder og for andre er det som en vedvarende tilstand over tid, kanskje det har vart hele livet.
Det kan være mange grunner til dette men erfaringen er at det ofte skyldes at personen bærer på ubearbeidede hendelser fra tidligere i livet.
Mange er ytrestyrte i livet etter å ha blitt møtt med betinget kjærlighet fra omsorgspersonene. Om vi møtes med betinget kjærlighet som eksempelvis er å måtte gå ut av rommet om en gråter eller oppfører seg «vanskelig» for kun å komme inn igjen når en har roet seg og er «snill» lærer vi at det er kun når jeg oppfører meg som omsorgspersonene mine vil at jeg godtas og får være i varmen. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men avvisning. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner og er villige til å gi slipp på seg selv og egne behov for å passe inn og unngå opplevelsen av avvisning. Gjennom dette lærer vi å bli ytrestyrte
- det vil si at vi styrer våre valg og handlinger etter hva vi oppfatter eler tror at andre forventer av oss. I sin sterkeste form setter vi oss selv helt til side og lar det andre vil og tenker være viktigst og vi knytter gleden vår kun til å gjøre andre glade. Å ta valg etter egen lyst kan følges av dårlig samvittighet eller tankespinn dersom valget går utover andres behov eller ønsker. Ved å gå gjennom livet og si ja til andre uten å ta hensyn til egne behov opplever mange å miste egen glede.
Mange som kommer i terapi kjenner på manglende glede. Ofte finner de i terapien seg selv som et ensomt eller såret indre barn som bare ønsket å bli elsket og sett for akkurat den han/hun var. Kanskje har han/hun blitt bedt om å være stille, dempe seg, ikke ta så mye plass, uttrykke seg på andre måter, ikke gråte, ikke være sint eller ikke være vanskelig. Eller kanskje har han/hun tolket omgivelsenes manglende respons eller anerkjennelse som beskjeder om at det er noe galt med han/henne og forsøkt å endre seg for å tilpasse seg forventningene.
Gjennom å bearbeide historiene og ta tilbake kontakten med seg selv og styringen over eget liv opplever mange å kjenne mer stabil glede i livet.