Sinne er en emosjonell respons som oppstår når en person føler seg såret, provosert, eller frustrert. Det kan være en normal reaksjon på ulike situasjoner, men det kan også bli et problem hvis det ikke håndteres på en hensiktsmessig måte.
Ved sinne øker hjerterytmen, hormonet adrenalin frigjøres og gir oss ekstra energi og fokus i en krise. Blodtrykket økes og musklene spennes opp, særlig i ansikt skuldre og nakke. Blodet strømmer til hendene, det gjør det lettere å gripe fatt i et våpen eller slå til mot en fiende.
Det er mye kraft i sinne. Som grunnfølelse er den helt nødvendig for oss når vi trenger å stå opp for oss selv eller komme oss ut av en uholdbar situasjon.
Ofte kan vi kjenne sinne som en sekundærfølelse. Det kan ha hendt noe som gjør oss redde, usikre, triste, fortvilte eller rådville og i stedet for å møte disse følelsene blir vi sinte og kan gi andre ansvaret for vårt sinne.
Sinne kan være vanskelig å uttrykke eller oppleve at andre uttrykker. Å ha vokst opp med mye ubearbeidet sinne fra omsorgspersoner kan både gjøre at vi unngår sinne og presser eget sinne ned, eller at vi kopiere omsorgspersonene våre og lar vårt egne ubearbeidede sinne gå utover andre. For å øke egenkjærlighet og utvikle egen emosjonell kompetanse er det nødvendig å bli kjent med eget sinne og evne å uttrykke det på måter som ikke peker på andre som ansvarlige men at vi derimot selv tar ansvar for våre følelser.